Skrevet av Oddbjørn Dyrkorn, Trønder-Avisa
Norsklærer, humorist, inspirator, morgenkåsør og forfatter Jon Hildrum har atter en gang kommet ut med nye lærebøker. 58 år har han rukket å bli, rådgiveren på Høknes ungdomsskole.
Etter utklekking på Levanger Lærerskole i 1959, fikk han sine første erfaringer som lærer på skoler i Ådalen, Ringerike, Brandbu, Stokke og Sande i Vestfold. Lyse tider måtte det ha vært for Jon. For et lyst og viktig blikk på livets sider har hele tiden preget hans vesen, og siden han i 1970 atter kom tilbake til Namdalen, ble han kjent som gladskribenten, et varemerke han gjerne er bekjent av.
- Hvilke nye lærebøker er det du kommer ut med nå?
- Det er to bøker om sjangerskriving for ungdomsskolen. Som kjent er den gamle stilen død. Nå må elevene velge en sjanger de vil skrive. Det kan være dagbok, referat, brev, eventyr, novelle, drama osv. Det fins mange sjangere. Ja, til og med gruk er en sjanger.
- Hvordan skal bøkene brukes?
- De er først og fremst ment som engangsbøker hvor elevene får presentert utvalgte eksemplarer med aktivitetsstoff.
- Hvor får du ideene fra til alle lærebøkene?
- Noen får jeg fra elevene, eller jeg føler at elevene mangler en innfallsvinkel til stoffet. Da må en lage noe selv, og gjennom årene har det blitt mange penner med selvlaget stoff.
Elevene i sentrum
-Jon understreker at elevene har betydd mye for utviklingen av lærebøkene. Elevene har prøvd mang en oppgave som etterpå har fått sin plass i en lærebok. Med sin ofte humoristiske måte å presentere stoffet på, blir også elevene fylt av ideer, og når snøballen har begynt å rulle, plukker de fram dikt, eventyr og intervju på en helt naturlig måte.
At oppgavene er varierte og gjerne humoristiske gjør sitt til at de unge setter pris på norskfaget, og viktig er det at de får skrive om seg selv og sitt nære miljø. Med sine over 40 lærebøker har Jon fått mye positiv respons fra hele landet, og det gir inspirasjon til stadig å skrive mer.
Begynte med NORSKnytt
- Hvordan begynte du å skrive lærebøker?
- Jeg ble norskkonsulent for skoledirektøren i 1974. Sammen med Tore Berg fra Verdal utga jeg bladet NORSKnytt i 3-4 år. Siden har jeg vært redaktør alene, og med tre-fire nummer i året har det blitt en del utgivelser gjennom 18 år. Med bladet kan det også bestilles lydkassetter med sanger og pedagogisk stoff.
- Du ble "oppdaget" av Aschehoug?
- Jeg ble bedt om å skrive ei bok om diktskriving. Boka het "ord og dikt" og tråden var hele tiden å få elevene i aktivitet. Skapende virksomhet lærer en mest av.
- Siden ble det flere?
- Leseverk for ungdomsskolen var det få av i 70- og 80 åra. Vi kom ut med Aschehougs litteraturhistorie for ungdom med 11 bøker. Da begynte samarbeidet med Bjørn Elling Solheim som er en av de mest produktive lærebokforfattere i Norge og også far til SV-leder Erik Solheim. Til serien er det lærerveiledning og fyldig med oppgavestoff. Eksempelvis består serien av "spøk og alvor", "ung", "i lys og skygge" og "Tverrsnitt"-serien i tre bøker.
- Hva syns du om nynorsken?
- Når vi har to offisielle målføre, må elevene få kjennskap til begge. Ofte har de arvet en negativ innstilling til sidemålet hjemmefra med karakteristikker som tåpelig, kjedelig, grautmål og terp. Når de så får oppleve at dialekten er nesten lik nynorsken, kommer mange ahaopplevelser og mer glede over sidemålet og dialekten.
- Litteraturen skal gjennomsyre norskfaget. Dette står i mønsterplanen. Lesing og skriving skal gå hand i hand. Lær av dikterne og skriv selv. Og nøkkelen er å prioritere klassebibliotek, skolebibliotek og lesemotivering. Lett tilgang på lesestoff og god motivasjon er både en foreldreoppgave og en oppgave for skolen.
Stilen er død - sjangeren overtar
- Stilskriving er over og ut?
- Det tradisjonelle begrepet norsk stil avgikk ved døden med Mønsterplanen fra 1987. I stedet har sjangerskriving fått en sentral plass. Mønsterplanen nevner 47 sjangere, men det er mange fler.
- Dere har skrevet om sjangere før også?
- På slutten av 80-tallet skrev Solheim og jeg to store grunnbøker i norsk for ungdomsskolen. Disse er "mer enn ord" om språket og "signaler" om mediene. "Fra eventyr til essay" som handler om de litterære strykende?
- Slikt kan en ikke si det om lærebøker. Men det er klart at mange tusen elever i Norge får kjennskap til det vi velger ut av stoff. Gjennom lærebøkene blir ofte tekstene fra ulike forfattere lest av flere enn gjennom deres egne bøker.
- Noe dikter du selv?
- Joda, både egne dikt og sanger er med, og også små historier og annet stoff.
Aktiv i lokalmiljøet
- Viseskriver har du alltid vært?
- Fra 1970 og utover har det blitt en del viser og revystoff, særlig til Sang-Lira. Det er jeg fortsatt med på. Videre har jeg sammen med Kirsti Lunde Stene skrevet "Namsos din kommune" som er utgitt av skolesjefen i Namsos.
- Lærebok det også?
- Ja, det er engangsbøker til bruk i skolen. Her er den tredje serien på beddingen. Det blir Namsos historie fra de kommunene som nå ligger under storkommunen Namsos.
- Utfordrende?
- Ja det er krevende å samle og forenkle stoffet til skolebruk.
- Du har utgitt: "Æ e så gla æ bor i Namsos". Det mener du oppriktig?
- Det er jo et problem her da.
- Å.....?
- Hverken kommuneadministrasjonen eller godtfolk ellers tabber seg i noen særlig grad. Det blir jo så altfor lite å skrive om.
- Tabbekvoten bør fylles?
- Klart. Fangene i Namsosfengselet som hadde åpen dør og åpen bil med nøkkel, samt spritfatet som kom bort fra gamle apoteket, var kjærkomment stoff for Sang-Lira. Gjerne mer av slikt.
Stor spredning
- Du er ofte å høre i Nord-Trønderradioen også?
- Ja, jeg sprer meg vel litt for mye. Både radioen og engasjementer med sangskriving til fødselsdager og jubileer tar nok mye tid.
- Og så holder du kurs?
- Jeg holder en del norskkurs over det ganske land. Det er både trivelig og nyttig. Da får jeg tilbakemelding på det lærestoffet jeg har vært med på å produsere. Og så er det hyggelig å treffe norsklærere som gjør god innsats for det norske språket.
- Blir det virkning av dette da?
- Det er et faktum at det aldri før har vært skrevet så godt og allsidig i grunnskolen når det gjelder fri skriving.
- Kari Bremnes har oppdaget deg?
- Det var jo sterkt sagt, ler Jon. Men hun synger en vise av meg som heter "Blyg junitrall". Den har jeg også selv satt melodi til. Og i den smiler humoristen mellom linjene.